Drømmer

Sitter å drømmer om Acon.... hehe bombe!!! Om turen, fjellet, ruten vi skal gå og livet i campene på vei opp. Er så spennende å sitte å kikke på bilder av fjellet og tenke at om mindre en et halvt år, da er jeg der... Er det mulig da, en drøm, og den går i oppfyllelse! 

Aconcagua / Foto: www.helmut-ditsch.com

Men hvordan blir det? Etter å ha lest utallige blogger og turfortellinger fra folk som har gått der er det klart at jeg har en forestilling om hvordan det blir, men man vet jo aldri før man faktisk er der selv.

Det blir et slit, det er jeg jo ikke i tvil om, men på en måte et godt slit tror jeg, fordi du har et mål..... toppen! Og ikke minst fordi du er på tur, og tur det er jo moro, selv om det kan være litt slitsomt innimellom. Jeg elsker jo å være på tur, ligge i telt, koke mat på primusen, krype inn i varm god sovepose etter en lang dag ute, hvorfor skal dette bli noe annerledes? Fordi det er et høyt fjell? Fordi det er en lang (og kanskje litt ekstrem) tur? Nei jeg gjør jo dette fordi jeg har lyst til å oppleve turen, toppen, samholdet i gruppa, utsikten, fjellet, akkurat på lik linje med alle de andre turene jeg har vært og sikkert skal på i fremtiden. Det at det er en litt (!!!) annerledes tur en den vanlige på Hardangervidda, opp på Galdhøpiggen eller Gaustatoppen gjør det jo ikke uoppnåelig. Du har helt klart noen flere usikre momenter på en slik tur, bla. høyden og været, men opplevelsen av å være på tur er jo den samme :) Det er et brennende ønske om å oppleve naturen, turen, opplevelsen og kanskje også noe nytt og spennende som driver meg! Det er selvfølgelig også en bonus at dersom man står på toppen er man den høyeste personen i verden akkurat da, ettersom det ikke er klatresesong i Himalaya i januar, hehe ingen dum tanke ;)

Ut på tur, aldri sur.... eller?

Det er vel ikke alle som er like glad for at jeg skal på tur.... i alle fall ikke en sånn tur!! Jeg er blid som en sol og gleder meg storveis, men mamma, ja hun er vel ikke akkurat overlykkelig. Bekymrer seg for alt som kan gå galt, og alt som ikke kan gå galt. Ja hun inrømmer det jo selv, hun er en bekymrer, og ja det er hun ;) Men det er jo litt godt å vite at noen der hjemme tenker på deg også da mens en er ute på tur.
Pappa derimot er nok ganske avslappet til det hele, "åja skal dere på tur, 6962 meter ja, jøss, åh har dere sett det programmet om Australias villmark eller?" Hehe det er mine "folk" det :)

Lite som skjer ellers i planleggingen om dagen. Inne i hodet mitt foregår det utrolig masse, det kverner rundt tur og utstyr hele tiden. Men før hele gruppen er satt og den endelige utstyrslista er på plass, så vil nok det meste forbli inne i hodet mitt, lite som kan settes i verk foreløpig. Men heldigvis kan jeg sitte til langt uti de sene nattetimer å diskutere tur og utstyr med Vidar, utrolig hvor lenge vi kan sitte å planlegge og diskutere om utstyr som må, kan, bør og ikke bør være med på tur. Hvilke merker som er bra og hva som muligens ikke er så bra. Hva skal vi spise og hva bør vi holde oss unna, og ikke minst hva skjer med oss på vei opp mot målet..... Foreløpig bare tanker og drømmer, men stadig kommer det nærmere, det er bare et halvt år igjen :)

Hjemmesiden til ekspedisjonen

http://www.akhas.no/aconcagua/

Påmelding sendt

Da var også påmeldingen sendt til Håkon, med personlige opplysninger og nærmeste pårørende hjemme.... Hm mange tanker melder seg, men mest er jeg vanvittig spent på dette eventyret jeg har foran meg.
Jeg ble imidlertid litt tankefull på vei opp til jobb i dag på sykkelen (mye bakker), da beina var sure og alt gjorde vondt, tanken på at opp Acon er det MYE værre meldte seg fort, og spørsmålet om hvorfor man vil seg selv så vondt kom.
Hmmmm jeg tror det er eventyrlysten som dytter alt annet unna. Og vissheten om at mange andre som sikkert er dårligere trent en meg har klart det før meg. Her går det på viljestyrke, og nesten bare det, og viljestyrke, ja det har jeg masser av!!!
Dessuten er det turen som er målet, jeg vil selvfølgelig stå på toppen, være høyest i verden akkurat der og da, men toppen er en bonus allikevel med tanke på at kun 3 av 10 klarer den. Uansett om toppen nås eller ikke vil jeg stå igjen med noen fantastiske opplevelser og minner for livet :) Det er det som lokker :)

Første innkjøp

Da var det første innkjøpet til turen gjort; vann- og tisseflasker hehe.....
Etter at svaret kom er det blitt mye kikking på blogger, bilder, utstyr osv. Iveren er stoooor. Nå er det bare å vente på utstyrslista fra Håkon så jobben med å bestemme utstyr kan begynne for fullt :)

Jeg er med :)

I dag kom beskjeden jeg har venta på.... jeg har fått plass! Om et halvt år er jeg på vei til Aconcagua. Wow for en følelse.
Tusen tanker flyr gjennom hodet, alt fra uhemmet glede til bekymring over hva jeg har begitt meg ut på.
Foreløpig avreisedag er satt til 5. januar. Det er bare å begynne nedtellingen!