Litt mindre gruppe

Etter en samtale med Håkon i dag viser det seg nå at det har blitt litt frafall i gruppa. Vi var opprinnelig seks stykker, men ser nå ut til å bare bli tre, Håkon, Vidar og meg. Det er i utgangspunktet satt et minimumskrav til deltakelse på 5 stk, så må si at pulsen ble noe høy da Håkon sa at nå er vi sannsynligvis bare tre.
Jeg fikk vel allerede bange anelser i går da mailen om at vi trang en prat kom fra Håkon, men håpet i det lengste at det ikke skulle være noe som gjorde at det ikke ble tur.
Etter litt forklaringer om hvem som muligens trekker seg og hvorfor, kom endelig beskjeden om at Håkon vil ta turen med oss uansett. På tross av at det blir et økonomisk taps prosjekt for han. Hurra, da blir det fortsatt tur. Siden det var så seint i planleggingen, og vi allerede har gått til innkjøp av noe utstyr avgjorde han at han ikke kunne avlyse, bra for oss, for jammen er vi ikke skikkelig klare for tur :)

Vi gjør i utgangspunktet ikke noe av at gruppen muligens blir mindre, så sant det ikke minsker sjansene våre for å nå toppen.Og det skulle det ikke gjøre. Det er jo uansett vi som skal gå høydemeterene, det blir selvfølgelig færre å fordele oppgavene på, men også færre å gjøre opgavene for. så jeg tror til slutt at det går opp i opp. Det blir enklere med logistikk også når vi er færre.

Men.... det er noen som fremdeles er i tenkeboksen, det begynner å bli lovlig seint å slenge seg med nå, vi har jo allerede planlagt for dette en stund nå. Men som Håkon sier dem om det..... Det er også noen som helt sikkert vil være med, nærmere bestemt tre stk, men de vil reise på andre tider en det vi har planlagt frem til nå. En tidlig i desember, og to i slutten av januar. Vi skal ta stilling til hva vi synes om å endre datoene for turen i løpet av et par dager og gi en tilbakemelding til Håkon. Men for min del må jeg si at desember er uaktuelt.... Dette er jo i utgangspunktet en egotripp tur, så jeg kan ikke gjøre den enda mer ego og gå glipp av juleforberedelser med ungene mine...
Slutten av januar.... hm ja da begynner vi å bevege oss på en grense for hva som er klokt i forhold til værsituasjonen på Acon, men kanskje vi kan inngå et kompromiss for å få med disse to...??? Reise i midten av januar, vel vi får tenke litt til et par dager ;) Men tur... ja det blir det :))))

Ny treningstur

Opp her skal vi... Foto: V. Ibenfeldt

Odda og Trolltunga ble en stor suksess i forhold til å teste formen for en lang og krevende tur...:)
Vi kjørte inn til Skjeggedal og Mågelibanen. Vi kom sent på kvelden og regnet plasket ned, i alle fall i lavlandet, men i høyden... ja der snødde det!!! Vi bestemte oss raskt for å overnatte i bilen siden klokken allerede var 23:30. Klokken 09:20 neste dag var vi i gang, vi kikket opp på snødekte fjell og hadde vel bange anelser om at denne dagen kunne bli krevende. Starten på turen var forsering av trappene opp Mågelibanen, 3197 trappetrinn, med ca 25 kg på ryggen, og det var kun starten av turen..... Vi kom opp på en snau time og trasket videre innover Topp med en gang, snøen møtte oss tidlig, vi var såvidt kommet over hyttefeltet før ti cm med våt tung snø dekket hele landskapet. Tidenes våteste sommer førte til at terrenget i utgangspunktet var vått, sølete og sleipt, 10 cm med nysnø gjorde ikke saken bedre. Men usj hva gjør vel det, vi trasket glade og fornøyde i vei, med latteren på lur og smilet om munnen, vi var på tur :) For en dag det ble, vi møtte alt av vær; vind, regn, snø og sol, fantastisk utsikt, bratte stup og herlig turfølge :)

Trolltunga / Foto: I. Kårvand

Vi ankom Trolltunga litt utpå dagen, og opplevde en utsikt som var helt magisk. Tåken hadde ligget rundt oss rett før vi ankom tunga, men den lettet i det vi tråkket oss inn i området. Vi stavret oss noe nølende ut på kanten, i alle fall en av oss var helt utpå kanten, om en i liggende posisjon hehe ;)
Noen fotografier senere tok vi oss frem til DNT hytta Reinaskorsbu for å få på oss litt tørre klær og litt varm mat. Etter en time i tørre og forholdsvis varme omgivelser bar det ut til snøen igjen. Hodelykten lå klar øverst i sekken, lua og vottene var funnet frem og vi var klare for turen tilbake. Vi anslo at hjemturen ville gå raskere en turen inn siden vi nå slapp å lete etter stien under snøen, men heller bare følge våre egne fotspor. Et element som gjorde at det kom til å ta ekstra tid var selvfølgelig mørket. Men vi var tørre, varme, mette og klare for noen nye timer med gåing. Hele tiden surrer det i bakhodet at dette er vanvittig god trening, vi skal jo gå i mørket også på Acon, og det å både ha en lang tur og en tur i mørket nå var en veldig greit test på både psyke og fysikk!!!

Foto: Vidar Ibenfeldt

Vi var forberedt på at vi skulle ta stien ned til utgangspunktet vårt og ikke de 3197 trappene langs Mågelibanen, siden det var mørkt, glatt og ganske så bratt. Men nå har det seg sånn at i mørket, når en begynner å bli sliten, sulten og trøtt går ikke alt alltid etter planen. Etter å ha forsøkt et par stier, først en som gikk i helt feil retning, som jo senere viste seg å være rett sti, så en som endte opp i en steinur noen hundre meter nedi lia, klatret vi opp igjen og tok trappene ned. Men jeg skal love deg at det var alt det jeg hadde forventet på forhånd, tungt, skummelt og en belastning for allerede slitne knær. Men så utrolig deilig når en kom ned :)

Vel tilbake på utgangspunktet kikker vi på klokken, den viser 24:30, det vil si at vi har gått i drøye 15 timer, og i løpet av den tiden har sekken på ca. 25 kg vært av i totalt 1t og 20 minutter.
En fantastisk dag på alle måter ble avrundet med nok en natt i bilen. Toyota Avensis er virkelig undervurdert som overnattingssted, og det tok ikke mange minuttene før søvnen var dyp og drømmeløs, eller kanskje det var Trolltunga og dens spektakulære utsikt som spøkte i drømmene våre.
I morgen går turen inn Buardalen og Folgefonna, bein og knær skal mykes opp med en lett tur uten sekk, det ser jeg frem til :)

Ting skjer

Plutselig er det mye som skjer om dagen i forhold til turen! I går fikk jeg positiv tilbakemelding fra G-Sport om delvis sponsing av utstyr, hurra, og tusen takk til G-Sport. Det kommer godt med i en slunken ekspedisjonskasse når dyrt utstyr skal kjøpes inn!! Nå er det bare å sette seg ned med utstyrslista for turen og finne ut hva jeg trenger og hvilken leverandør jeg ønsker det fra. G-Sport kunne hjelpe mest med utstyr fra Hagløfs, så håper de har en del bra ekspedisjonsutstyr jeg kan bruke, men også fra Vertikal og Helsport kunne det bli en avtale, flott! Da har jeg litt utstyr å velge i!!
Også er jeg jammen blitt en vektrytter, alt utstyr skal veie minst mulig, ja for jeg skal tross alt bære det meste opp på fjellet, viktig med lav vekt da... Tenker jeg er takknemlig i januar for den jobben jeg legger ned i å finne lettest mulig utstyr jeg hehe ;)

Har også fått mail fra Håkon igjen, han sier at nå er vi seks stykker i gruppa, men mulig det er fire til som vil være med. Jeg er så spent på hva slags gjeng dette er. Håper det blir en fin gruppe med mye pågangsmot og godt humør, blir spennede å treffe de ganske snart :)

Foto: Anton Sport

Nytt utstyr er også blitt kjøpt inn i dag, en flott ny orange (den forsvinner i alle fall ikke i snøen) duffelbag på 140 liter!!! Mye som skal være med, og ja det blir "overvekt" på flyet......

Digger at det begynner å skje litt. Nå er det vel i grunn full fart fremover vil jeg tro. Mye innkjøp, trening og planleggingsmøter. Og ikke minst kommer jeg sikkert til å lese dagsplanen minst ørti ganger så jeg er best mulig forberedt på hva som møter meg for hver dag. Hjelpes så spennende dette er.......

Dagsplanen er kommet

Da var også planen for dagsetappene kommet, åh fytti rakkern jeg kjenner allerede blodsmaken i munnen. Her må nok den mentale biten psykes kraftig opp på et sikkelig slit før avreise. Men det skal jeg klare, jeg visste jo at det ville bli tøft, men nå har jeg liksom fått svar på hvilke dager som er de tøffeste, og hvilke som bare er "litt" tøffe. For på Acon er vel i grunn alle dagene ganske spesielle og tøffe!! Jeg gleder meg :))))

Også fått en beskrivelse på hvilke steder vi kan regne med å bruke det forskjellige utstyret vi har med, hvilke dager som er deponeringsetapper, og når vi planlegger toppstøtet. Fy flate alt blir så virkelig når en sitter sånn og leser om det.
Basecamp ligger på 4300 meter, og allerede der kan en jo faktisk risikere å bli høydesyk, håper virkelig det ikke skjer meg. Får bare krysse fingrene for at jeg takler høyden bra!! Ja både jeg og Vidar, vil jo ha han med meg til toppen :)
Det at vi skal bære alt utstyret vårt selv opp i fjellet føles igrunn bra, i alle fall her jeg sitter godt plassert i sofan og skriver om det. Jeg er stor jente, jeg klarer meg selv syndromet slår til..... Men ikke sikkert jeg synes det er like moro å frakte alt pikk pakket mitt oppover fjellet i etapper når jeg først er der nede, og høyden river i kroppen. Men så lenge en holder humøret oppe er mye gjort, håper jeg i alle fall hehe ;)

Vi har forresten vært på turen til Jotunheimen også, en super fin tur, med flott natur og gode opplevelser. Herlig, frister til gjentagelse, igjen :) Jotunheimen er et fantastisk flott sted som kan by på opplevelser for alle typer turer. Både topp jagerne og vandrerne får sitt, vi valgte kun toppene denne gang. Og jammen ble vi ikke skikkelig våte også, elvekryssing etter kraftig regnvær rett nedenfor toppen av Glittertind kan ikke anbefales..... Man blir våt.... faktisk så våt at man kan helle vann ut av skoene, men humøret var på topp allikevel. Deilig å være på tur!!!

Elvekryssing i Jotunheimen! Foto: Vidar Ibenfeldt