Ny treningstur

Opp her skal vi... Foto: V. Ibenfeldt

Odda og Trolltunga ble en stor suksess i forhold til å teste formen for en lang og krevende tur...:)
Vi kjørte inn til Skjeggedal og Mågelibanen. Vi kom sent på kvelden og regnet plasket ned, i alle fall i lavlandet, men i høyden... ja der snødde det!!! Vi bestemte oss raskt for å overnatte i bilen siden klokken allerede var 23:30. Klokken 09:20 neste dag var vi i gang, vi kikket opp på snødekte fjell og hadde vel bange anelser om at denne dagen kunne bli krevende. Starten på turen var forsering av trappene opp Mågelibanen, 3197 trappetrinn, med ca 25 kg på ryggen, og det var kun starten av turen..... Vi kom opp på en snau time og trasket videre innover Topp med en gang, snøen møtte oss tidlig, vi var såvidt kommet over hyttefeltet før ti cm med våt tung snø dekket hele landskapet. Tidenes våteste sommer førte til at terrenget i utgangspunktet var vått, sølete og sleipt, 10 cm med nysnø gjorde ikke saken bedre. Men usj hva gjør vel det, vi trasket glade og fornøyde i vei, med latteren på lur og smilet om munnen, vi var på tur :) For en dag det ble, vi møtte alt av vær; vind, regn, snø og sol, fantastisk utsikt, bratte stup og herlig turfølge :)

Trolltunga / Foto: I. Kårvand

Vi ankom Trolltunga litt utpå dagen, og opplevde en utsikt som var helt magisk. Tåken hadde ligget rundt oss rett før vi ankom tunga, men den lettet i det vi tråkket oss inn i området. Vi stavret oss noe nølende ut på kanten, i alle fall en av oss var helt utpå kanten, om en i liggende posisjon hehe ;)
Noen fotografier senere tok vi oss frem til DNT hytta Reinaskorsbu for å få på oss litt tørre klær og litt varm mat. Etter en time i tørre og forholdsvis varme omgivelser bar det ut til snøen igjen. Hodelykten lå klar øverst i sekken, lua og vottene var funnet frem og vi var klare for turen tilbake. Vi anslo at hjemturen ville gå raskere en turen inn siden vi nå slapp å lete etter stien under snøen, men heller bare følge våre egne fotspor. Et element som gjorde at det kom til å ta ekstra tid var selvfølgelig mørket. Men vi var tørre, varme, mette og klare for noen nye timer med gåing. Hele tiden surrer det i bakhodet at dette er vanvittig god trening, vi skal jo gå i mørket også på Acon, og det å både ha en lang tur og en tur i mørket nå var en veldig greit test på både psyke og fysikk!!!

Foto: Vidar Ibenfeldt

Vi var forberedt på at vi skulle ta stien ned til utgangspunktet vårt og ikke de 3197 trappene langs Mågelibanen, siden det var mørkt, glatt og ganske så bratt. Men nå har det seg sånn at i mørket, når en begynner å bli sliten, sulten og trøtt går ikke alt alltid etter planen. Etter å ha forsøkt et par stier, først en som gikk i helt feil retning, som jo senere viste seg å være rett sti, så en som endte opp i en steinur noen hundre meter nedi lia, klatret vi opp igjen og tok trappene ned. Men jeg skal love deg at det var alt det jeg hadde forventet på forhånd, tungt, skummelt og en belastning for allerede slitne knær. Men så utrolig deilig når en kom ned :)

Vel tilbake på utgangspunktet kikker vi på klokken, den viser 24:30, det vil si at vi har gått i drøye 15 timer, og i løpet av den tiden har sekken på ca. 25 kg vært av i totalt 1t og 20 minutter.
En fantastisk dag på alle måter ble avrundet med nok en natt i bilen. Toyota Avensis er virkelig undervurdert som overnattingssted, og det tok ikke mange minuttene før søvnen var dyp og drømmeløs, eller kanskje det var Trolltunga og dens spektakulære utsikt som spøkte i drømmene våre.
I morgen går turen inn Buardalen og Folgefonna, bein og knær skal mykes opp med en lett tur uten sekk, det ser jeg frem til :)